Matejko, Jan: Preussisk hyllest, 1882

Preussisk hyllest, 1882
olje, lerret, 388 x 785 cm;
Nasjonalmuseet i Krakow

10 april 1525 r. en seremoniell handling fant sted på markedsplassen i Krakow: den siste stormesteren til de teutoniske ridderne, og etter å ha konvertert til lutheranismen, den første sekulære prinsen av Preussen, Albert Hohenzollern, han hyllet kongen av Polen – Zygmunt den gamle. Denne hyllesten avsluttet de tre nederlagene til Korsordenen – w 1410 r. nær Grunwald, i trettenårskrigen (1454-1466) og til slutt i den siste, forårsaket av Albrecht (1519-1521). To dager før hyllesten, 8 april 1525 r. det ble inngått en pakt mellom den polske kongen Zygmunt I, på den ene siden, og Jerzy, Markgreve av Brandenburg, Prinsen av Legnica, Frederick og Albrecht på den andre, hvoretter korsordenens tilstand, forvandlet til hertug Preussen med en arvelig hersker, har blitt sekularisert. Zygmunt I har allerede blitt kritisert i dag, at “å enkelt kunne avslutte taperen, Han foretrakk å vise ham dommen sin nådig”. Jan Matejko så på den høytidelige handlingen av føydal hyllest, og husket det videre hendelsesforløpet: w 1657 r. – på tross av opposisjonens motstand, ja fra adelige kretser, og borgerlig – hertug Preussens avhengighet av Polen opphørte, og etter kroningen av Frederik I som konge av Preussen, ble denne staten en del av kongeriket Preussen. I kombinasjon med kunstnerens øvrige historiske lerreter “Preussisk hyllest” – til tross for de perfekt karakteriserte hodene og klarheten til hovedelementene i komposisjonen og kostymenes prakt – gir inntrykk av en mer overfladisk komposisjon, uten denne dramatiske spenningen, karakteristisk for Matejkos maleri. I fargestrukturen til helheten spredte det seg en enorm flekk av rødt tøy på podiet, hvorpå hyllestakten spilles ut, demper andre farger, ikke i harmoni med denne røde.